Adenomyose er en tilstand hvor man finner livmorslimhinnevev som vokser inn i livmorveggen. Hovedsymptomene på sykdommen er  kraftige menstruasjonssmerter (ofte korsryggsmerter med ustråling til lår), kraftige blødninger, hyppig vannlating og smerter ved samleie. Graden av symptomer er svært varierende og står ikke alltid i forhold til hva ultralydbildene viser.  Innvendig ultralyd med bruk av 3D er et godt verktøy for å stille diagnosen, men krever høy grad av kompetanse hos den som utfører undersøkelsen. Du kan lese mer om adenomyose her.   

Mange kvinner ønsker å få gjort en gynekologisk undersøkelse før de begynner å prøve å bli gravide. Det kan være lurt å få tatt en celleprøve (om du er over 25 år) og en test for smittsomme kjønnssykdommer før du starter prøvingen.  Dersom du har vært mye plaget med menstruasjonssmerter, bør du ikke slutte med p-piller før du er helt klar for å prøve aktivt å bli gravid.  Ingen vil kunne gi deg en garanti for at akkurat du kan bli gravid, men vi vil under undersøkelsen kunne avdekke risikofaktorer eller anatomiske forhold som har betydning for hva som kan være lurt å gjøre i fremtiden.  Dersom vi skal vurdere eggstokkene  på en optimal måte bør du ikke ha brukt hormonell prevensjon på 3 mnd før du kommer til timen. Men om du tidligere har hatt store menstruasjonssmerter, kan det være lurt å legge en god plan før du slutter med p-pillene, selv om vi ikke får et  helt riktig bilde av eggstokkene.  Dersom du er single og har lyst til å få informasjon om mulighetene dine, er du også velkommen til samtale om dette.  

Blødning etter overgangsalder skal alltid undersøkes nærmere. Hos oss får du time på kort varsel ved en slik problemstilling. Finner du ikke ledig time, kan du ta kontakt på kontaktskjemaet vårt. 

Noen kvinner har i perioder uregelmessige og/eller kraftige menstruasjonsblødninger. Vår gynekolog har bred erfaring med denne typen problemstillinger og vil i samråd med deg utrede og foreslå behandling for plagene. 

Omtrent 30 prosent av alle kvinner vil ha en eller flere unormale celleprøver i løpet av livet. Celleforandringer skyldes HPV( Humant papilloma virus), og omtrent 70-80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Heldigvis går de fleste celleforandringer og HPV-infeksjoner over av seg selv, men hos noen kan HPV-infeksjonen vedvare over flere år. Omtrent 10 prosent av alle kvinner må behandles for celleforandringer en eller flere ganger i løpet av livet. Halvparten av de som gjennomgår slik behandling (konisering) er under 34 år. Risiko for kreft er størst for aldersgruppen 35-40 år. Deretter synker risiko gradvis for kvinner som tar celleprøver hvert tredje år  slik det anbefales. Omtrent en prosent av alle kvinner utvikler livmorhalskreft før 75 års alder.

 Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til kreft utvikles slik at kvinner med celleforandringer kan følges opp i flere før de må behandles. Ved å vente i 6-12 måneder vil mange kvinner ha negativ HPV-test og normal celleprøve ved neste oppfølging, og de slipper unødvendig utredning og behandling.
Hensikten med Livmorhalsprogrammet er å oppdage forstadier til livmorhalskreft som kan behandles før utvikling av kreft. Kvinner som behandles for forstadier har god prognose. Forstadier i seg selv er ikke farlig. Problemet oppstår når forstadiene ikke går tilbake eller ikke behandles slik at kreft utvikles.

Vaksine mot HPV har vist seg veldig effektiv i å forebygge CIN og dermed livmorhalskreft. Vaksinen beskytter mot HPV 16 og 18 som forårsaker cirka 70 % av tilfellene av livmorhalskreft. Høsten 2009 ble vaksinen en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
I 2017 og 2018 har også jenter født 1991-1996 tilbud om gratis HPV-vaksine. Det samme gjelder kvinner som fikk tilbud om vaksine da de gikk i 7. klasse, men som av ulike årsaker ikke tok vaksinen. Det er nylig godkjent en vaksine som dekker ni HPV-typer og kan forebygge inntil 90 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.

Kilde: Patolog og forsker Sveinung Wergeland Sørbye og Oncolex

En cyste er ikke noe annet enn en vannpose. alle kvinner danner en liten cyste når de har eggløsning. De fleste cyster forsvinner av seg selv, men noen ganger kan slike cyster vokse og bli store.  Cyster over en viss størrelse bør alltid fjernes. Grensen for når en cyste bør fjernes er forskjellig avhengig av om du er før eller etter overgangsalder. Cyster i mellomstørrelse kan observeres over tid. Hos oss vil du få gode råd og anbefalinger angående videre oppfølging og du vil bli henvist videre til operasjon dersom det er indikasjon for det. 

Visste du at 1 av 10 norske kvinner har endometriose?  Dette er en sykdom hvor man finner vev som ligner på slimhinnen i livmorhulen andre steder i kroppen.  Når  menstruasjonssyklusen går sin gang og  det blør fra livmorslimhinnen, blør det også i endometrioseforandringene. Det mest vanlige er å finne slike forandringer på eggstokker, blære, tarm og i bukhinnen. Noen har forholdsvis lite plager til tross for utbredt endometriosesykdom, mens andre har  invalidiserende smerter  til tross for at man ikke nødvendigvis finner så store forandringer når man opererer.  Å gå med ubehandlet endometriose i mange år kan for noen være direkte skadelig for underlivet, da sykdommen skaper en betennelsesaktig tilstand som igjen kan føre til  skader på organer og nerver, kroniske magesmerter og kronisk utmattelse. For noen starter  disse plagene allerede ved den aller første menstruasjonen. For unge kvinner med store menstruasjonssmerter kan det gjøre en stor forskjell  å få kompetent veiledning og behandling allerede tidlig i livet.  Vår Gynekolog Marita Sandvold Lomheim har  bred erfaring med utredning og behandling av endometriose og har jobbet en periode sammen med noen av Norges mest kompetente leger på feltet på Oslo Universitetssykehus.     I tillegg har hun stor interesse for kroniske smertetilstander. Dersom du har hatt plager  i mange år og du ønsker å få en grundig undersøkelse og utredning, anbefaler vi deg å bestille dobbelttime. Har du vært gjennom mye før, er vi glade for kopier av journalnotater  fra dine tidligere behandlere. Disse kan vanligvis sendes elektronisk via  journalsystemet til din tidligere behandler.  Dersom du er så ung at du ikke ønsker gynekologisk undersøkelse, går det også an å bare komme til samtale og veiledning.  

Hvis du vil lese mer om endometriose, anbefaler vi Endometrioseforeningens nettside: www.endometriose.no 

Sterke smerter i forbindelse med samleie, tampongbruk, kanskje til og med bare ved berøring?  Da kan det hende du har såkalt vulvodyni, tidligere kalt vestibulitt eller kanskje også vaginisme (ufrivillig sammentrekning av bekkenbunnsmuskulatur ved samleie).  

Dette finnes det god behandling for, men du må regne med at den krever tid og egeninnsats. Bestill gjerne dobbelttime om du har denne problemstillingen. I første omgang vil vi da, i samarbeid med deg, undersøke deg og behandle evt. sykdom som kan være årsak til smertene. Når  situasjonen er medisinsk avklart, vil du bli anbefalt videre oppfølging og et behandlingsopplegg hos vår sexologiske veileder som har bred erfaring med denne typen plager.  

En normal menstruasjonssyklus varer fra 23 til 35 dager og i gjennomsnitt 28 dager fra første blødningsdag til neste første blødningsdag. Alle kvinner er forskjellige. Noen får mensen omtrent til samme klokkeslett hver 4. uke, andre får mens en gang i året. Det som er viktig i denne forbindelse er å avklare om alt er som det skal være eller ikke. Det er ikke normalt å ikke ha mensen, men trenger ikke å være farlig. Men har man sykluslengde på over 35 dager er det større sjanse for at du har en hormonell forstyrrelse. Det er da lurt å få gjort en skikkelig undersøkelse og vurdering hos gynekolog. Alle kvinner  i fertil alder som ikke bruker hormonell prevensjon bør som hovedregel ha iallfall 4 blødninger i året. Dersom du har sjeldne menstruasjoner, kan livmorslimhinnen vokse tykk på en usunn måte, og da er det lurt å få en hormonkur 4 ganger i året. Dersom man bruker hormonell prevensjon, får man syltynn slimhinne i livmoren og da er det ikke farlig å ikke ha blødning.  Dersom du planlegger å bli gravid, bør du ha normal sykluslengde. Se mer under vårt kapittel om ufrivillig barnløshet.

Perimenopausen regnes som den tiden fra eggstokkene begynner å produsere mindre østrogen til og med 1 år etter at menstruasjonen har forsvunnet helt. Man går da over i den såkalte menopausen.  Det er veldig vanlig å starte med symptomer på overgangsalder lenge før den siste menstruasjonen har kommet og symptomene kan hos mange være svært mangfoldige: Hetetokter, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, ordletingsplager, psykisk ubalanse, nedstemthet, engstelighet, hjertebank, hudkløe, tørre og såre slimhinner, dårligere stressmestring, nedsatt sexlyst og mye mye mer.  Det finnes mange kvinner som ikke har spesielt plagsomme hetetokter, men som f.eks opplever alvorlig nedstemthet og angst i denne livsfasen uten at de helt forstår hva som utløser det og uten at de har hatt noen forhistorie med psykisk sykdom. Mange  kvinner i denne alderen blir sykemeldt og i verste fall uføre uten at noen  kommer på muligheten for å  forsøke å erstatte hormonene de mangler før man starter opp med andre tunge medisiner. Vi mener at hormonmangelsymptomer bør behandles med hormontilskudd på samme måte som  vitaminmangelsymptomer  bør behandles med vitaminer, så lenge det ikke er tungveiende motargumenter for dette.  Dersom symptomene dine forsvinner eller reduseres etter noen  uker  med hormontilskudd, har vi svaret på hva som var problemet i utgangspunktet.  Våre spesialister vektlegger god dialog og samarbeid med fastlegen din i denne forbindelse.   Dersom du har symptomer på hormonmangel, er det fullt mulig å starte med tilskudd allerede lenge før du mister menstruasjonen,  men det krever litt mer kompetanse å få dette til å fungere samtidig som syklusen din lever sitt eget liv.  Tidligere trodde man at det var direkte skadelig å få hormonbehandling i overgangsalderen, men det har senere heldigvis blitt motbevist, og selv med gammeldagse preparater i tablettform, har det vist seg å være svært lav risiko når en holder risikoen opp mot helsefordelene ved å behandle den symptomatiske hormonmangelen.  De siste årene har man i tillegg utviklet metoder for behandling  som er ansett som helt trygge og som ikke gir økt risiko verken for brystkreft eller blodpropp. Man holder seg da til  kroppsidentiske hormoner i stedet for syntetiske alternativer og østrogenet gis gjennom huden i stedet for i tablettform. Faktisk ser det ut til at det er direkte helsefremmende å starte med hormonbehandling dersom man har plagsomme symptomer dersom man starter med riktig type behandling på rett tid.   Ved optimal behandling, reduseres risikoen din for benskjørhet, tarmkreft, hjertekarsykdom og med høy sannsynlighet demens.  Det finnes et utall av produkter  som skal hjelpe kvinner i overgangsalder og det er ikke lett å orientere seg. Våre gynekologer hjelper deg gjerne med å finne den aller beste moderne behandlingen som er tilpasset deg og dine behov. 

PMS, premenstruelt syndrom  er en  tilstand med psykologiske og fysiske premenstruelle symptomer som har negativ innvirkning på dagliglivet og stressnivået. Det kreves at det er en symptomfri periode mellom avslutning av menstruasjon og eggløsning.

Det er beskrevet over 200 forskjellige symptomer ved PMS/PMDD (se nedenfor for mer info om PMDD). 

Vanlige: Oppblåsthet, utmattelse, ømme bryster, hodepine, labilitet (irritasjon, sinne, depressive tanker), økt appetitt, endret appetitt (‘cravings’), konsentrasjonsproblemer, glemsomhet, følelse av å være ute av kontroll, bli overveldet eller agitert, indre uro, svimmelhet, mindre interesse for vanlige aktiviteter.

Mindre vanlige: Søvnproblemer, økt søvnbehov,   tarmplager (løs avføring og/eller forstoppelse), hjertebank, hetetokter.

Mange opplever økte PMS-symptomer med årene. For noen utvikler deg seg til den mer alvorlige formen PMDD: 

Premenstrual Dysphoric Disorder er navnet på en er  alvorlig form for PMS. Sykdommen preges av premenstruelle symptomer som angst,ekstrem irritasjon, depresjon og i ekstreme tilfeller selvmordstanker. Symptomene slipper tak et par dager etter at mensen startet, men er så kraftige at de  har negativ påvirkning på  livskvalitet og relasjoner.  Dersom du tror du har PMDD, anbefaler vi at du bestiller dobbelttime ved første konsultasjon hos oss. Det bør gjøres en full gynekologisk undersøkelse og en grundig gjennomgang av din sykehistorie hvor psykisk helse også vurderes. Dersom du vil spare tid, kan du ta kontakt på forhånd for å få  tilsendt et symptomregistreringsskjema som hjelper oss når vi skal vurdere om  PMDD er riktig diagnose, symptomene vi da spør etter, er: 

• Nedstemthet
• Sinne eller irritabilitet
• Konsentrasjonsproblemer
• Manglende interesse for aktiviteter som tidligere førte til glede
• Humørsvingninger
• Økt matlyst
• Søvnløshet eller behov for mer søvn
• Følelse av å miste kontroll over livet og være overveldet
• Andre fysiske symptomer, de vanligste er oppblåsthet, ømhet i brystene og hodepine
• Symptomer som forstyrrer din evne til å fungere i sosiale, arbeids- eller andre situasjoner
• Symptomer som ikke er relatert til eller forsterket på av en annen medisinsk tilstand

Det finnes både hormonell og ikke-hormonell prevensjon.  Hos oss får du kyndig prevensjonsveiledning når du trenger det. Vi kan også sette inn p-stav og/eller hormonspiral. Gi beskjed på forhånd, så sender vi en resept til ditt nærmeste apotek. 

For det første: Når du skal finne din prevensjonsmetode er det lurt å først rådføre deg med gynekologen. Hormonspiral kan være en super metode for mange, men ikke for alle. Dersom du ikke har fått  skikkelig veiledning i forhold til hva som passer best for deg, anbefaler vi at du kommer til time for helt vanlig undersøkelse og prevensjonsveiledning før du tar beslutningen. Når er det beste tidspunktet for å sette inn hormonspiral? Dersom du er uten hormonell prevensjon, bør du få satt inn hormonspiralen i løpet av  de første 7 dagene av menstruasjonen.  Dersom du ammer og ikke har fått menstruasjonen tilbake eller bruker p-piller, kan den settes inn når som helst.Det samme gjelder om du er på p-piller.   Det kan være lurt å ta litt smertestillende  før du kommer, ettersom man av og til kan få litt murring i livmoren etter innsetting. Dersom  livmorhalsen er trang og det blir for ubehagelig for deg, kan gynekologen gi deg lokalbedøvelse i livmorhalsen. Dette er særlig aktuelt dersom du er ung og ikke har vært gravid. Ta også gjerne litt smertestillende før timen. Det er vanlig å få en del småblødninger de første månedene etter at hormonspiralen ble satt inn, men dette går seg til i løpet av 6-12 mnd for de fleste. Dersom du ellers tåler hormonspiralen greit, er det lurt å spørre en gynekolog før du gir det opp.  Ca 25 % blir helt blødningfrie på hormonspiral, det vil altså si at  de aller fleste har månedlige blødninger, men vanligvis med betydelig mindre mengde enn tidligere.  

PCO er en forkortelse for polycystiske ovarier, altså eggsstokker med masse små eggposer. Det klassiske ultralydbildet kombinert med uregelmessig menstruasjon er  typisk.  Pasienter med denne tilstanden har ofte ufullstendig eller manglende eggutvikling. Det finnes veldig god behandling for dette. (S) står for syndrom og for de som har PCOS, er det snakk om en litt mer omfattende hormonell ubalanse med bl.a. økt kroppsbehåring og økt risiko for fedme og diabetes. 

Har du fått ny seksualpartner, er det lurt å få en sjekk på seksuelt overførbare sykdommer. Vi gjør det raskt og diskret her hos oss. 

Mange kvinner sliter med plagsom utflod, lukt og ubehag. Ofte har de blitt behandlet med diverse kurer med varierende effekt. Hos oss får du en grundig undersøkelse, behandling og råd om hvordan du kan bli bedre av plagene dine. 

Mange kvinner har plager med urinlekkasje og/eller fremfall av skjedevegg/livmor. Det finnes god behandling for denne typen plager, både medisinsk og kirurgisk. Hos oss får du en grundig  utredning og konkrete råd om hva som kan hjelpe.